Solen

Solen

Solbrenthet er hudens forsvar mot UV-stråler. UV-strålingen gjør at hudens hornlag blir tykkere, pigmentproduksjonen øker og pigmentene blir mørkere156.

Hva skjer i solen?

Hudens følsomhet for sol avhenger av hudfarge, hvor lenge du eksponeres for solen og styrken på UV-strålingen. Soleksponering over lang tid øker risikoen for maligne (ondartede) og premaligne hudsvulster som malignt melanom, basalcellekreft, plateepitelkreft og aktinisk keratose1. I tillegg eldes huden raskere.1

Jo lengre tid i solen, jo større er sjansen for å bli solbrent. Det første tegnet på solforbrenning er når du blir rød og huden svir.7 Årsaken er at huden utsettes for mer UV-stråling enn den kan beskytte seg mot og dette kan forårsake at cellenes arvemateriale (DNA) blir skadet 2. Huden har heldigvis reparasjonssystemer som kan rette opp disse skadene, men dersom solskadene er mange og skjer over flere år, greier ikke huden å reparere seg selv og cellene kan begynne å vokse ukontrollert2.

UV-stråling

UV-stråling (ultrafiolett stråling) er elektromagnetisk stråling som avgis fra solen, hvorav bølgelengden er kortere enn synlig lys5. UV-stråling deles inn i gruppene UVA, UVB og UVC ut ifra hvor energirik den er. De tre ulike typene påvirker huden på ulik måte. UVA- stråling står for størstedelen av solens stråler og er strålingen som trenger dypest ned i huden. Strålingen gir pigmentet som allerede finnes i huden en umiddelbar bruning og huden rynkete. UVB-strålene er strålene som gjør oss solbrente og gir skader i DNA. Nyere forskning har vist at UVA-stråler kan være mer kreftfremkallende enn tidligere antatt. Både UVA- og UVB-stråling er nå klassifisert som kreftfremkallende. 6 Disse strålene stopper i overhuden. De stimulerer til ny pigmentproduksjon som gir en mer varig farge. Strålene er sterkest midt på dagen. UVC-stråling er veldig sterk men absorberes heldigvis av ozonlaget og andre gasser i jordens atmosfære, slik at de ikke når jordoverflaten. Ozonlaget filtrere også bort det meste av UVB-strålingen (70-90%)5.   

Solfaktor

SPF – solfaktor – angir hvor lenge du kan oppholde deg i solen før du blir rød i forhold til om du ikke bruker solfaktor. Dette betyr at om du uten solfaktor blir rød etter å ha vært i solen i ti minutter, kan du med solfaktor 6 oppholde deg i solen 6 ganger lengre, altså i en time, før du blir brent.3 Dette er under forutsetning av at du smører et tilstrekkelig tykt lag og at du gjentar smøringen etter 2-3 timer og etter bading8.  

Bruk alltid solkrem som beskytter både mot UVA og UVB. Klær beskytter også mot solens stråler.

D-vitamin og sol

Man skal være forsiktig i solen og ta forholdsregler, men solens stråler har også positive effekter. Solen hjelper blant annet kroppen med å produsere D-vitamin. D-vitamin dannes gjennom en kjemisk reaksjon i kroppen som settes i gang når UVB-strålene reagerer med en type kolesterol som finnes i huden4.  

Referanser

1: Braun- Falco et al. Dermatology, Springer Verlag, second edition 2000: Diseases caused by Enviromental Exposure or Trauma, 521-69.

2: Store medisinske leksikon-Medisin-Dermatologi-huden, skrevet av: Tor Langeland, sist oppdatert: 18. februar 2019

3: Braun- Falco et al. Dermatology, Springer Verlag, second edition 2000: Sunscreens 1735-36.

4: Store medisinske leksikon- Medisin-Fordøyelsessystemet-Ernæring-vitaminer, skrevet av: Birger Svihus, sist oppdatert: 1. august 2018

5: https://www.dsa.no/fakta/90114/hva-er-uv-straaling

6: https://tidsskriftet.no/2012/06/kommentarartikkel/solarium-er-ikke-sunt

7: https://nhi.no/forstehjelp/brannskader/solbrenthet/

8: https://www.apotek1.no/sol/solbeskyttelse

 

Informasjonen som gis på våre nettsider er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgiving av lege eller annet kvalifisert helsepersonell