Solen

Solbrenthet er hudens forsvar mot UV-stråler. UV-strålingen gjør at hudens hornlag blir tykkere, pigmentproduksjonen øker og pigmentene blir mørkere¹⁵⁶.

Hva skjer i solen?

Hudens følsomhet for sol avhenger av hudfarge, hvor lenge du eksponeres for solen og styrken på UV-strålingen. Soleksponering over lang tid øker risikoen for maligne (ondartede) og premaligne hudsvulster som malignt melanom, basalcellekreft, plateepitelkreft og aktinisk keratose¹. I tillegg eldes huden raskere.¹

Jo lengre tid i solen, jo større er sjansen for å bli solbrent. Det første tegnet på solforbrenning er når du blir rød og huden svir.⁷ Årsaken er at huden utsettes for mer UV-stråling enn den kan beskytte seg mot og dette kan forårsake at cellenes arvemateriale (DNA) blir skadet ². Huden har heldigvis reparasjonssystemer som kan rette opp disse skadene, men dersom solskadene er mange og skjer over flere år, greier ikke huden å reparere seg selv og cellene kan begynne å vokse ukontrollert².

UV-stråling

UV-stråling (ultrafiolett stråling) er elektromagnetisk stråling som avgis fra solen, hvorav bølgelengden er kortere enn synlig lys⁵. UV-stråling deles inn i gruppene UVA, UVB og UVC ut ifra hvor energirik den er. De tre ulike typene påvirker huden på ulik måte. UVA- stråling står for størstedelen av solens stråler og er strålingen som trenger dypest ned i huden. Strålingen gir pigmentet som allerede finnes i huden en umiddelbar bruning og huden rynkete. UVB-strålene er strålene som gjør oss solbrente og gir skader i DNA. Nyere forskning har vist at UVA-stråler kan være mer kreftfremkallende enn tidligere antatt. Både UVA- og UVB-stråling er nå klassifisert som kreftfremkallende. ⁶ Disse strålene stopper i overhuden. De stimulerer til ny pigmentproduksjon som gir en mer varig farge. Strålene er sterkest midt på dagen. UVC-stråling er veldig sterk men absorberes heldigvis av ozonlaget og andre gasser i jordens atmosfære, slik at de ikke når jordoverflaten. Ozonlaget filtrere også bort det meste av UVB-strålingen (70-90%)⁵.

Solfaktor

SPF – solfaktor – angir hvor lenge du kan oppholde deg i solen før du blir rød i forhold til om du ikke bruker solfaktor. Dette betyr at om du uten solfaktor blir rød etter å ha vært i solen i ti minutter, kan du med solfaktor 6 oppholde deg i solen 6 ganger lengre, altså i en time, før du blir brent.³ Dette er under forutsetning av at du smører et tilstrekkelig tykt lag og at du gjentar smøringen etter 2-3 timer og etter bading⁸.

Bruk alltid solkrem som beskytter både mot UVA og UVB. Klær beskytter også mot solens stråler.

D-vitamin og sol

Man skal være forsiktig i solen og ta forholdsregler, men solens stråler har også positive effekter. Solen hjelper blant annet kroppen med å produsere D-vitamin. D-vitamin dannes gjennom en kjemisk reaksjon i kroppen som settes i gang når UVB-strålene reagerer med en type kolesterol som finnes i huden⁴.

Referanser

1: Braun- Falco et al. Dermatology, Springer Verlag, second edition 2000: Diseases caused by Enviromental Exposure or Trauma, 521-69.

2: Store medisinske leksikon-Medisin-Dermatologi-huden, skrevet av: Tor Langeland, sist oppdatert: 18. februar 2019

3: Braun- Falco et al. Dermatology, Springer Verlag, second edition 2000: Sunscreens 1735-36.

4: Store medisinske leksikon- Medisin-Fordøyelsessystemet-Ernæring-vitaminer, skrevet av: Birger Svihus, sist oppdatert: 1. august 2018

5: Store norske leksikon. https://snl.no/ultrafiolett_stråling

6: https://tidsskriftet.no/2012/06/kommentarartikkel/solarium-er-ikke-sunt

7: https://nhi.no/forstehjelp/brannskader/solbrenthet/

8: https://www.apotek1.no/sol/solbeskyttelse

 Informasjonen som gis på våre nettsider er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgiving av lege eller annet kvalifisert helsepersonell