Virkemåte
Medfødte og ervervede immunresponser er viktige ved virale hudinfeksjoner. Det medfødte immunforsvaret arbeider raskt og har en ikke-spesifikk respons mens den ervervede immunresponsen arbeider langsommere og har en spesifikk respons. De to systemene er avhengig av hverandre og samarbeider i de ulike fasene av immunresponsen.
Aldara har ingen direkte effekt på kondylomviruset, men aktiverer kroppens eget immunsystem. Aldara aktiverer dendrittiske celler, monocytter og makrofager via TLR-7 (Toll Like Receptor). Dette medfører aktivering av den cellemedierte immunitet.
Aldarabehandling er godt akseptert av pasientene. Den vanligste bivirkning, lokalt erytem, er som oftest mild eller moderat. Lokale erytem viser at behandlingen har effekt og de forsvinner gradvis etter avsluttet behandling. 89 % av de pasientene som har blitt behandlet med Aldara er fornøyde eller svært fornøyde.
Ikke bare behandling av symptomer
Aldara har en unik virkningsmekanisme. Etter lokal administrering av imiquimod aktiveres flere ulike cytokiner, alfa-interferon, TNF(Tumor Nekrose Faktor) og interleukin-12. Imiquimod stimulerer via aktivering av makrofager og Langerhanske celler til et naturlig lokalt immunsvar. Aktivering av interferon resulterer i en langsommere proliferasjon og vekst av HPV- infiserte keratinocytter.
Andre cytokiner,først og fremst TNF, aktiverer adhesjonsmolekyler (ICAM-1, VCAM-1 og noen E-Selektiner) i blodårenes endotel. Disse adhesjonsmolekylene binder aktiverte T-celler og monocytter til karveggen. De penetrerer etterpå karveggen og infiltrerer det infiserte området.
Referanser: Edwards L, Ferenczy A, Eron L et al. Arch Dermatol 1998; 34: 25-30. Gollnick H, Barasso R, Jappe U et al. Int J STD AIDS 2001; 12: 22-28. Buck HW, Fortier M, Knudsen J, Paavonen J. Int J Gyn Obs 2002; 77 (3):231-8. Sauder DN Skinner J, Fox TL, Owens ML. Sex Trans Dis 2002; 30 (2): 124-8. O'Mahony C, Law C, Gollnick H, Marini M. INt J STD AIDS 2001; 12: 565-70. Hemmi H et al. Nat Immunol 2002;3: 196-200. Hengge UR et al. Lancet Infectious Diseases 2001;1:189-98. Tyring SK. Curr Ther Clin Exp 2000; 61:584-96.
