Atopisk eksem

Atopiskt eksem

Atopisk eksem, atopisk dermatitt eller barneeksem er alle benevninger på samme sykdom

Atopisk eksem, atopisk dermatitt eller barneeksem er alle benevninger på samme sykdom (1,7).

Atopi er en medfødt tilstand, individuell og/eller familiær, til sykelig overproduksjon av IgE-antistoffer. Som en konsekvens av dette kan individer med atopi utvikle typiske symptomer på eksem, rhinokonjunktivitt eller astma (5+6). De atopiske symptomene har en tendens til å variere gjennom livet (7).

Eksem en en benevning som snarere beskriver symptomet – tørr hud som klør – enn den bakenforliggende årsaken, som kan være mange ulike alternativ (5).

Den kroniske inflammatoriske hudsykdommen som kalles atopisk eksem (AE)(1), kjennetegnes av: 

  • kløe og stikking
  • forløpet er varierende med vekslende forverring og tilfeldig forbedring
  • hudforandringer med typisk utseende
  • forekomst av manifestasjoner i anamnesen hos pasienten og/eller nære slektninger
  • den aktuelle tilstanden har vart lenger enn seks uker

(4)

Hos en person med atopisk eksem er hudbarrieren defekt, selv i tilsynelatende normal hud, som fører til økt risiko for penetrering av toksiske substanser, mikroorganismer og allergener (2).

AE forekommer vanligst hos barn, men sykdommen forekommer også hos voksne med eller uten andre atopiske manifestasjoner (2). Andelen barn med atopisk eksem har økt markant de siste 40 årene. Årsaken er ukjent men utviklingen går hånd i hånd med økningen av astma og allergi som vi ser i den vestlige verden. (5)

Etiologi

AE er en multifaktoriell sykdom der både arv og miljø spiller en rolle (1).

Genetiske faktorer har vist seg å være avgjørende. I de tilfeller der begge foreldre har atopisk eksem, rammes mer enn 80 % av barna. Der kun en av foreldrene har eller har hatt AE er det en prevalens på over 50 % (4). Intensiv forskning pågår for å kartlegge de deler av DNA som har betydning for sykdommens utvikling (1).

Ulike faktorer har blitt diskutert når det gjelder påvirkning av miljø, f.eks. den såkalte ”hygienehypotesen”, som innebærer at det miljøet vi lever i er alt for rent og immunforsvaret dermed ikke får den stimulansen det behøver for å fungere normalt. (9)

Også psykiske faktorer spiller inn (2). 

Faktorer som har en utløsende eller forverrende effekt på atopisk eksem: 

  • tørr luft
  • varme (f.eks. på grunn av for varme klær eller høy fysisk aktivitet)
  • svette
  • kjemisk irritasjon av huden (f.eks. våtarbeid)
  • mekanisk irritasjon av huden (f.eks. ullklær eller avskalling)
  • stress forårsaker kløe og forverring av eksem
  • infeksjoner, først og fremst i luftveier og hud
  • irriterende og kløefremkallende matvarer (f.eks. sitrusfrukter, tomater, histaminfrigjørende/inneholdende matvarer)
  • matallergi

(1+2)

Diagnostikk

Diagnostikken baseres på en kombinasjon av anamnese og kliniske funn: 

Kløe er et obligatorisk kriterium. 

Dessuten skal minst tre av følgende kriterier være oppfylt: 

  1. I anamnesen: affeksjon av bøyesoner (arm- og knebøy), vrister eller på halsen (hos barn under 10 år også på kinnene)
  2. I anamnesen: astma eller høysnue (eller anamnese på atopisk sykdom hos førstelinjeslektning om pasienten < 4 år)
  3. Status: synlig eksem i bøyesoner (kan også forekomme på kinn eller panne på strekksiden av ekstremiteter hos barn < 4 år)
  4. Debut før fylte to år (dette kriteriet brukes ikke i de tilfellene barnet er < 4 år)

(1)

Differensialdiagnoser: 

  • Seborroisk eksem
  • Skabb
  • Keratosis pilaris
  • Psoriasis
  • Kontakteksem
  • Rosacea og perioral dermatitt
  • Sopp
  • Ichthyosis vulgaris
  • Øvrig (sjeldne sykdommer som likner AE, som f.eks. kutane lymfomer samt visse immunsvikttilstander) 

Epidemiologi

AE er den vanligste kroniske hudsykdommen hos barn. Det er dokumenter at AE øker i Norge, men det er uklart hvor stor økningen er. Man ser også økning i andre land med vestlig livsstil. Økningens årsak er ukjent. (1)

Cirka 20 % av norske barn rammes av AE (2), hyppigst før femårsalder (1). Det er også sannsynlig at AE kan debutere i voksen alder.

Med andre ord kan det konstateres at en anselig del av befolkningen har AE. De fleste har moderate plager. Men ca 5 % lider av alvorlig sykdom. (1)

Symptomer/klinisk bilde

Klinisk bilde varierer med alder. Tre faser er beskrevet.

Kløe og tørr hud er dominerende i alle tre fasene.

Man bør ha i tankene at huden hos personer med AE ofte reagerer avvikende i forhold til friske. Det finnes holdepunkter for lav  ”kløeterskel”, det vil si at mindre hudirritasjon kreves for å utløse kløe. Dette gjelder også for områder utenfor eksemområdet.

(1)

Barn < 2 år

Utslettet debuterer i første leveår for drøyt halvparten av pasientene. Det begynner som oftest på kinnene (1), og sprer seg deretter diffust over truncus og ekstremiteter(2). Det er vanlig at strekksider er mer rammet (1). 

Barn 2-12 år

I denne alderen er AE ofte lokalisert til bøyesoner, rundt håndledd og vrister samt hender (2). Da barnet stadig klør og klorer i huden, blir huden tykk (lichenifisering) og kloremerker blir tydelige (1). 

Ungdommer/voksne

Hos ungdommer og voksne med AE, er eksem i ansiktet vanlig, spesielt på øyelokk, rundt munnen, i pannen og i hodebunn. Eksemet kan imidlertid fortsatt være lokalisert i bøyesoner. Det er også vanlig med håndeksem (1). 

Varianter

Utover de som er skissert ovenfor, finnes ytterligere varianter av AE, eksempelvis nummulær (myntliknende), infragluteal/gluteal eksem, mamilleksem , papuløs eksem (over albuer og knær) samt juvenil plantar dermatos også kalt ”atopiske vinterføtter”. (1) 

Å tenke på

At pasienter med AE klør, er et velkjent fenomen, men at mer enn halvparten av pasientene rapporterer at de har smerter er ikke like kjent (4). 

Komplikasjoner

Bakterielle infeksjoner

Virale hudinfeksjoner

Kontaktallergi

(2) 

Behandling

Det finnes en mengde ulike faktorer som kan ha en utløsende eller forverrende effekt på AE. Å lære seg å håndtere disse faktorer (se avsnittet om etiologi) med hensyn til det enkelte individ er en viktig del av behandlingen. (1+2) 

Egenpleie

En veldig stor del av behandlingen er profylakse som går ut på å forsterke hudbarrieren og minske uttørring og dermed minimere risikoen for at eksem oppstår (1+2).

Personer med AE bør smøre seg inn med fuktighetskrem 1- 2 ganger daglig umiddelbart etter dusj og bad, samt når huden kjennes tørr (2). Det er viktig at huden er ren. Pasienten bør gjøres oppmerksom på at rengjøringsprodukter som inneholder tensider (fettløsende stoffer) er uttørkende og at parfymerte produkter bør unngås.  (8) 

Behandling med reseptbelagte legemiddel

Førstehåndspreparat ved AE er lokale glukokortikoider som har god antiinflammatorisk og kløestillende effekt (1).

Det er viktig at behandlingen med glukokortikoider gjennomføres som anvist og i full lengde, dette gjelder også vedlikeholdsbehandlingen når eksemet er tilhelt. Hvis ikke kan tilbakefall komme raskt. 

Kortikosteroider deles inn i fire ulike grupper etter styrke (1), der den svakeste typen (gruppe 1) kan kjøpes reseptfritt på apotek, de øvrige må foreskrives av lege (7). 

Om ikke eksemet blir bedre med behandling med kortikosteroider, bør det utredes forekomst av kontaktallergi eller andre bakenforliggende årsaker som eksempelvis en hudinfeksjon. (9) 

Ved infeksjon i eksemet er det vanligvis tilstrekkelig med behandling med lokale steroider. Men i de tilfeller det ikke gir tilstrekkelig effekt eller ved svært vanskelige infeksjoner, kan antibiotika gis (9).

Et alternativ til glukokortikoider, når disse ikke gir tilstrekkelig effekt eller intoleranse mot lokale steroider foreligger, er et steroidfritt immunhemmende legemiddel. Det kan også brukes i ansiktet og på halsen der langvarig intermitterende behandling med lokale kotikosteroider kan være upassende.

Steroidfrie immunhemmende legemiddel påvirker immunforsvaret i huden og gjør det mindre aktivt, noe som fører til mindre irritasjon i huden.

Disse produktene kan også brukes for å behandle barn fra 2 års alder med lett til moderat atopisk eksem. (3)

Lysbehandling er ytterligere en behandling for atopisk eksem og utføres med ultrafiolett lys (1). Ved behov av lysbehandling henvises pasienten vanligvis til spesialist (11).

Antihistaminer har ikke den kløestillende effekten på eksem som man tidligere trodde og bør ikke brukes på personer med AE, uten ved andre allergiske besvær som kan forverre eksemet (9).

Når pasienten bør henvises videre

Mange pasienter med AE kan behandles i primærhelsetjenesten (12), forutsatt at de ikke oppfyller noen/flere av henvisningsindikasjonene nedenfor (2). 

Indikasjon for henvisning

Henvisning til barnelege: 

  • Spebarn med utbredt eksem
  • Barn med mistanke om matallergi
  • Barn med kombinert atopisykdom, eksem og astma, høysnue

(10)

Henvisning til hudlege: 

  • Uttalt, meget utbredt AE
  • Behandlingsresultat uteblir
  • Mistanke om kontaktallergi
  • Vanskelig behandlingsresistent atopisk eksem som krever lysbehandling eller systemisk behandling

Referanser

  1. Läkemedelsverket https://www.lakemedelsverket.se/upload/halso-och-sjukvard/behandlingsrekommendationer/atopiskteksem.pdf
  2. Landstinget Västmanland http://www.ltv.se/ImageVault/Images/id_21190/scope_0/ImageVaultHandler.aspx
  3. FASS
  4. G. Hægerstam, Klåda. Studentlitteratur 2011
  5. KI http://ki.se/forskning/en-okande-klada-pa-samhallskroppen
  6. Läkartidningen http://www.lakartidningen.se/Functions/OldArticleView.aspx?articleId=3043
  7. 1177 http://www.1177.se/Stockholm/Fakta-och-rad/Sjukdomar/Atopiskt-eksem---bojveckseksem/
  8. Swenurse http://www.swenurse.se/PageFiles/288/Eksemgruppens%20arbetsdokument%20131202.pdf
  9. Läkemedelsverket http://www.lakemedelsverket.se/upload/allmanhet/behandlingsrekommendationer/Atopiskt%20eksem.pdf 
  10. Landstinget Gävleborg http://www.lg.se/Global/Landstinget_A-O/Halso_o_sjukvard/Operation/Hud/Hudparm/Atopiskt_eksem.pdf
  11. Barnallergisektionen http://www.barnallergisektionen.se/stenciler_nya06/d6_eksem.html
  12. Landstinget Kronoberg http://www.ltkronoberg.se/HoS/HoS-personal/Vardoverenskommelser-mellan-primarvard-och-kliniker-/Vardoverenskommelser-mellan-primarvarden-och-hudkliniken-CLVLL/#Eksem
Elidel produktförpackning

Elidel® - Rask og varig lindring av kløe ved atopisk eksem

Elidel er en steroidfri krem til behandling av atopisk eksem som gir en rask og varig lindring mot kløe og som bevarer hudens beskyttelse mot inflammasjoner.

Les mer om Elidel