Tumorsykdommer i primærhelsetjenesten
Hudkreft er den formen for kreft som øker mest i Norge og oppdages hos nesten 25 000 personer hvert år (2), en økning som er merkbar i primærhelsetjenesten (1).
Hudkreft er i dag den nest vanligste formen for kreft, etter brystkreft hos kvinner og prostatakreft hos menn, og utgjør 16 % av krefttilfellene hos begge kjønn.
De vanligste svulstsykdommene og deres forstadier oppdages i primærhelsetjenesten:
Aktinisk keratose
Ytre celleforandringer i huden (10) forårsaket av en kronisk solskade i det ytterste hudlaget. Rammer vanligvis eldre personer (9).
De vanligste lokalisasjonene er på hud som utsettes for sol, og opptrer som flate (av og til lett hevede), diskrete, uregelmessige rødaktige, neglestore indurerende flekker som kan flasse. Forandringene er velavgrenset fra huden rundt. De pleier å ha vedvart i flere måneder med variert intensitet. (9+10)
Til tross for at aktinisk keratose er den vanligste hudforandringen som kan gå over til invasiv plateepitelkreft, er risikoen for dette lav. Lesjoner kan i enkelte tilfeller gå over i spontan regresjon. (9)
Behandling i primærhelsetjenesten:
Diagnosen stilles ved hjelp av tilstrekkelig klinisk erfaring eller biopsi før PAD (9).
Eksisjon er ikke anbefalt da aktinisk keratose alltid er større enn det man ser på hudens ytre. (10)
Henvisning til hudklinikk ved diagnostisk usikkerhet (9), om diagnose og behandling ikke kan gis i primærhelsetjenesten eller dersom pasienten står på immunsuppressiv behandling (10).
Plateepitelkreft in situ (forstadium til plateepitelkreft)
Plateepitelkreft in situ kalles også Bowens sykdom. Den rammer først og fremst eldre mennesker, menn oftere enn kvinner. Ofte ses flere forandringer hos samme person. Dette forstadiet til plateepitelkreft oppstår både på hud som er utsatt for solstråler og områder som ikke er utsatt for solstråler. Tumoren vokser langsomt.
Forandringen er vanligvis velavgrenset, lakserosa i fargen og har en flassende overflate.
Med tiden kan Bowen gå over til invasiv plateepitelkreft. Utvikling av ulcerasjon på overflaten eller en hard knute, er de viktigste varseltegnene på det. Risikoen for spredning er noe høyere enn når den starter som en aktinisk keratose.
Behandling med eksisjon kan med fordel gjøres i primærhelsetjenesten. Er plasseringen vanskelig tilgjengelig eller kosmetisk følsom, kan pasienten henvises til hudlege. (9)
Plateepitelkreft
Denne formen for kreft er mer vanlig hos menn enn kvinner og er den type hudkreft som øker mest (11). Den viktigste risikofaktoren for plateepitelkreft er den totale mengden sollys man utsettes for i løpet av livet. Ca 75-80 % av tumorene er lokalisert i soleksponerte hudområder. Mennesker med lys hud som er følsom for sol, har en større risiko for å bli rammet. Andre risikogrupper er immunsupprimerte pasienter og personer med kroniske inflammasjoner i huden (f.eks. kroniske sår).
Plateepitelkreft ses ofte som en uregelmessig tumor. Hyppig er det en sentral sårdannelse og/eller en skorpe.
Tumoren vokser lokalt og det er risiko for spredning til andre organer i kroppen. (9).
Tilstanden har ofte begynt med aktinisk keratose. (1)
Behandling er kirurgisk fjerning. (9)
Basaliom ( basalcellekreft)
Denne kreftformen er den mest vanlige form for hudkreft og den minst ondartede. Årsaken er at svulsten så og si aldri metastaserer. Basaliom kan være lokalt aggressivt og føre til ødeleggelse av omkringliggende brusk og hud. Også i dette tilfellet er intensiv soling eller kronisk eksponering av sollys, de viktigste risikofaktorene.
Basaliom er noe vanligere hos menn og overvekt av sykdomstilfeller ses hos personer eldre enn 50 år.
Basaliomet er vanligvis lokalisert i hode- halsregionen. Den overfladiske variant sees imidlertid oftere på kroppen, trunkus.
Svulsten viser seg seg oftest som en voksende, perlemorliknende knute i huden. Av og til forekommer sårdannelse.
Basaliom deles in i ulike typer, type I-III
Primærbehandling er kirurgisk eksisjon. Histopatologisk bekreftelse på radikalitet er indisert. Behandling av type I-II kan utføres i primærhelsetjenesten. Er basaliomet radikalt eksidert behøves ingen ytterligere behandling. Dersom eksisjonen ikke er av en radikal art, gjøres en utvidet eksisjon. Dersom dette ikke er mulig, sendes en henvisning til spesialist.
Basaliom av type III følges opp med kontroller hos spesialist. (9)
Malignt melanom
Dette er den kreftformen som øker raskest i Norge.
Malignt melanom er like vanlig hos kvinner og menn, med en gjennomsnittalder på 55 år ved oppdagelse. Sykdommen opptrer ytterst sjeldent hos personer under 18 år. Derimot er soleksponering i løpet av barndom og oppvekst av stor betydning. (9).
Sykdommen er vanligst hos lyshudede, rødlette personer. (1).
Ytterligere risikofaktorer er økt antall nevi, tidligere melanom samt familiær forekomst av melanom (9).
Malignt melanom er typisk lokalisert på trunkus hos menn og på leggen hos kvinner (1).
Prognosen er varierende. Tidlig diagnose er viktig. Melanom in situ har en overlevelsesprosent på over 95 % mens overlevelsesprosenten er på 10 % ved organspredning.
Forebygging er viktig. Klinisk bedømming gjøres ut i fra ABCD-kriteriene (asymmetri, border (avgrensing), farge (color) og diameter. (9)
Ved tegn på malignt melanom skal lesjoner raskest mulig fjernes kirurgisk for PAD (9) eller rask henvisning til hudspesialist (12).
Ved usikkerhet om det er malignt melanom, henvises pasienten til hudlege for utredning.
Det er viktig å beskrive størrelsen og hvor lesjonen befinner seg på kroppen og det anbefales å sende med bilde. (9)
For mer informasjon om tumorsykdommer, se seksjonen hudtumorer.
Referenser
- Läkemedelsboken 2014/Hudsjukdomar http://www.läkemedelsboken.se/f1_hud_hudsjukdomar_2013fm10.html
- SBU, Kunskapscentrum för hälso- och sjukvården http://www.lg.se/Jobba-med-oss/Vardgivarportalen/Cancerstrategi-Gavleborg/Cancerprojekt/Hudcancerprocess/
- Akademiska sykehus, Uppsala http://www.akademiska.se/sv/Verksamheter/Hud--och-konssjukdomar/For-remittenter/
- Karolinska sykehus http://www.karolinska.se/for-vardgivare/kliniker-och-enheter-a-o/kliniker-och-enheter-a-o/hudkliniken/
- Dermatologi Venereologi, Hans Rorsman et al 2007: 34-35, 40
- Socialstyrelsen, nettside
http://www.socialstyrelsen.se/nyheter/2014januari/hudcancerdencancerformsomokarmest - Läkemedelsboken 2014/Hudbiverkningar http://www.lakemedelsboken.se/x3_lma_biverkningar_2013fm10.html?search=hudbiverkningar&iso=false&imo=false&nplId=null&id=x3_26
- Landstinget Kronoberg http://www.ltkronoberg.se/HoS/HoS-personal/Vardoverenskommelser-mellan-primarvard-och-kliniker-/Vardoverenskommelser-mellan-primarvarden-och-hudkliniken-CLVLL/
- Örebro läns landsting http://www.orebroll.se/sv/Halsa-och-vard/For-vardgivare/Vardpraxis/Vardriktlinjer/Hudsjukdomar/Hudtumorer/
- Landstinget Gävleborg http://www.lg.se/Global/Landstinget_A-O/Halso_o_sjukvard/Operation/Hud/Hudparm/Aktinisk_keratos.pdf
- Cancerfonden http://www.stralsakerhetsmyndigheten.se/Global/Publikationer/Rapport/Stralskydd/2014/SSM-Rapport-2014-37.pdf
- Landstinget i Jönköpings län http://plus.lj.se/infopage.jsf?nodeId=39790&childId=14727
Tumoratlas Dermatologi
Tumoratlas Dermatologi er et atlas som er laget av flere svenske dermatologer. De skriver om benigne og maligne hudtumorer. Hensikten med atlaset er å øke kunnskapen til helsepersonell som kommer i kontakt med hudtumorer, slik at det lettere kan stilles riktige diagnoser.
