Risikofaktorer

Solen

Hud & UV-stråling

Solbrenthet er hudens forsvar mot UV-stråler. UV-strålingen gjør at hudens hornlag blir tykkere, pigmentproduksjonen øker og pigmentene blir mørkere.

Hudens følsomhet for sol, påvirkes av blant annet hudfarge, hvor lenge du eksponeres for solen og styrken på UV-strålingen. Soleksponering over lang tid øker risikoen for maligne og premaligne hudtumorer som malignt melanom, basalcellekreft, plateepitelkreft og aktinisk keratose. I tillegg aldres huden raskere, den blir tykk, slapp og rynkete.

Jo lengre tid i solen jo større er sjansen for å bli solbrent. Det første tegnet på en akutt solskade er når du blir rød og huden stikker. Årsaken er at huden er utsatt for mer UV-stråling enn den kan beskytte seg mot. I cellene blir DNA skadet. Huden har reparasjonsmekanismer, men om solskadene er mange og skjer over flere år, greier den ikke reparere seg selv og cellene kan begynne å vokse ukontrollert. 

UV-stråling

UV-stråling (ultrafiolett stråling) er elektromagnetisk stråling som avgis fra solen. Større deler av UV-strålingens bølgelengde er kortere enn bølgelengden hos synlig lys. UV-stråling deles inn i gruppene UVA, UVB og UVC. De tre ulike typene påvirker huden ulikt. UVA- stråling står for størstedelen av solens stråler og er den som trenger dypest ned i huden, gjør pigmentet brunt og huden rynkete. UVB-strålene er strålene som gjør oss solbrente og gir skader i DNA. Disse strålene stopper i overhuden. De stimulerer pigmentcellene til å danne nytt pigment. Strålene er sterkest midt på dagen og de går ikke gjennom vindusglass. UVC-stråling er veldig sterk men filtreres helt bort av ozonlaget. Ozonlaget filtrere også bort det meste av UVB-strålingen.

Solfaktor

SPF – solfaktor – angir hvor lenge du kan oppholde deg i solen før du blir rød i forhold til om du ikke bruker solfaktor. Det betyr at om du blir rød etter å ha vært i solen i ti minutter, betyr solfaktor 6 at du kan oppholde deg i solen 6 ganger lengre, altså i en time uten å bli brent. Dette er under forutsetning at du smører et tykt lag og at du ikke bader uten å smøre deg igjen.

Huden i ansiktet er mer følsom enn huden på resten av kroppen. Derfor bør du alltid ha høyere solfaktor i ansiktet. Bruk gjerne solfaktor 25 eller 30 i ansiktet. Bruk alltid solkrem som beskytter både mot UVA og UVB. Klær beskytter bra mot solstrålene. En hvit skjorte/bluse tilsvarer solfaktor 7. Jeans gir full solbeskyttelse.

Det er viktig for pasienter som er rammet av malign eller premalign hudkreft å være forsiktig i solen.

Solråd du kan gi pasientene dine 

• Unngå soleksponering mellom klokka 11 og 15 i sommerhalvåret. Dette er spesielt viktig om pasienten har lys eller følsom hud
• Bruk solhatt eller klær dersom du er i solen mellom klokka 11 og 15
• Bruk solkrem med høy solfaktor. Smør deg inn ofte (SPF>15 som beskytter både mot UVA og UVB)
• Unngå solarium
• Barn bør beskyttes ekstra godt mot solen ettersom barnets hud er ekstra følsom
• Følg med på føflekkene dine og eventuelle hudforandringer, undersøk alle sår som ikke gror
• Ta kontakt med lege dersom du føler deg usikker eller urolig