Dermatologiske undersøkelser

Dermatologi - dermatologiske undersøkelser

Klinisk undersøkelse

Viktige faktorer for å oppnå et godt resultat av undersøkelsen, er at pasienten er avkledd og at undersøkelsen gjøres i godt lys (helst dagslys eller dagslyslamper) og at inspeksjonen gjøres både på nært hold og på avstand. 

Viktig informasjon kan man også få ved å skrape på huden med bakdelen av en bomullspinne, eller bruke UV-lampe der pigmentforandringene blir tydeligere å se og visse sopp og bakterier kan oppdages. 

Noter følgende under undersøkelsen av huden

  • Størrelsen på den forandrede huden: har betydning for tilstander som alvorlig rammer epidermisbarrieren. Kan også gjelde ved frigivelse av systemiske aktive stoffer. Ved eksempelvis legemiddelreaksjoner, urticaria og blemmedermatoser er dette av betydning.
  • Rammede områder og grenser for syk hud: for å lokalisere en dermatose er dette av stor betydning. Hvordan se det rammede området ut – er det uregelmessig, skarpe eller diffuse sirkelbueformede avgrensninger? Er det symmetri? Ved atopisk eksem, noen typer kontakteksem, lysdermatitter og dermatitis herpetiformis er dette av betydning.           
  • Detaljforandringer i den syke huden. Efflorescenser kan ha en høy diagnostisk verdi ved visse sykdommer, gjennom karakteristisk utseende eller konfigurasjon.
  • Slimhinnesymptomer- spesielt viktig ved reaksjoner på legemiddel, visse infeksjoner og lichen ruber.
  • Hår- eller neglesymptomer: ekstra viktig ved psoriasis, mangelsykdommer, soppinfeksjoner og visse genodermatoser. (5) 

Laboratorieundersøkelser  

Blod og urin

  • Screeningtester for lever, blod og nyresykdommer ved uforklarlig kløe eller bindevevssykdom (også serologiske tester ved bindevevssykdom)
  • Lipidanalyse ved xantom og før oppstart av retinoidbehandling
  • Serologisk undersøkelse ved HIV, syfilis, borreliose og ved autoimmune systemsykdommer
  • Porfyrinanalyser ved lysdermatose (aktiveringsspektrum >320 nm –om ingen annen åpenbar diagnose (5)  

Mikrobiologi

  • Mikroskopi (skabb og lus)
  • Dyrking av sopp (ved mistanke om tinea, artsbestemmelse eller før systemisk soppdrepende behandling)
  • Dyrking av bakterier (ved hudinfeksjoner som ikke har hatt effekt av behandling)
  • Virologisk undersøkelse (blemmer ved diagnose av vestikulo- bulløse dermatoser - nå PCR teknikk) (5)

Histopatologi 

Biopsi av huden er indisert dersom den makroskopiske undersøkelsen ikke gir sikker diagnose. Dette under forutsetning av at egnede effloresenser for denne type undersøkelse foreligger. (5) 

Les mer her om hvordan en hudbiopsi utføres


Referanser

5. Dermatologi Venereologi, Hans Rorsman et al 2007: 34-35, 40

Tumoratlas Dermatologi

Tumoratlas Dermatologi er et atlas som er laget av flere svenske dermatologer. De skriver om benigne og maligne hudtumorer. Hensikten med atlaset er å øke kunnskapen til helsepersonell som kommer i kontakt med hudtumorer, slik at det lettere kan stilles riktige diagnoser.

Til Tumoratlas Dermatologi