AllmennhetHelsepersonell
Solen

Solen

Solbrenthet er hudens forsvar mot UV-stråler. UV-strålingen gjør at hudens hornlag blir tykkere, pigmentproduksjonen øker og pigmentene blir mørkere5.

Hva skjer i solen?

Hudens følsomhet for sol, påvirkes av blant annet hudfarge, hvor lenge du eksponeres for solen og styrken på UV-strålingen. Soleksponering over lang tid øker risikoen for maligne (ondartede) og premaligne hudsvulster som malignt melanom, basalcellekreft, plateepitelkreft og aktinisk keratose1 5. I tillegg eldres huden raskere, den blir tykk, slapp og rynkete5

Jo lengre tid i solen jo større er sjansen for å bli solbrent. Det første tegnet på en akutt solskade er når du blir rød og huden stikker. Årsaken er at huden er utsatt for mer UV-stråling enn den kan beskytte seg mot. I cellene blir DNA (arvestoffet) skadet1. Huden har reparasjonsmekanismer, men om solskadene er mange og skjer over flere år, greier den ikke reparere seg selv og cellene kan begynne å vokse ukontrollert1

UV-stråling

UV-stråling (ultrafiolett stråling) er elektromagnetisk stråling som avgis fra solen. Større deler av UV-strålingens bølgelengde er kortere enn bølgelengden hos synlig lys. UV-stråling deles inn i gruppene UVA, UVB og UVC5. De tre ulike typene påvirker huden ulikt. UVA- stråling står for størstedelen av solens stråler og er den som trenger dypest ned i huden, gjør pigmentet brunt og huden rynkete. UVB-strålene er strålene som gjør oss solbrente og gir skader i DNA. Disse strålene stopper i overhuden. De stimulerer pigmentcellene til å danne nytt pigment. Strålene er sterkest midt på dagen. UVC-stråling er veldig sterk men filtreres helt bort av ozonlaget. Ozonlaget filtrere også bort det meste av UVB-strålingen. 

Solfaktor

SPF – solfaktor – angir hvor lenge du kan oppholde deg i solen før du blir rød i forhold til om du ikke bruker solfaktor. Det betyr at om du blir rød etter å ha vært i solen i ti minutter, betyr solfaktor 6 at du kan oppholde deg i solen 6 ganger lengre, altså i en time uten å bli brent. Dette er under forutsetning at du smører et tykt lag og at du ikke bader uten å smøre deg igjen3

Bruk alltid solkrem som beskytter både mot UVA og UVB. Klær beskytter også mot solens stråler. 

D-vitamin og sol

Man skal være forsiktig i solen og ta forholdsregler, men solens stråler har også positive effekter. Solen hjelper blant annet kroppen med å produsere D-vitamin. D-vitamin dannes gjennom en kjemisk reaksjon i kroppen som settes i gang når UVB-strålene reagerer med en type kolesterol som finnes i huden6.

Referanser

¹Store medisinske leksikon- hud &dermatologi

³ Braun- Falco et al. Dermatology, Springer Verlag, second edition 2000: Sunscreens 1735-36.

⁵ Braun- Falco et al. Dermatology, Springer Verlag, second edition 2000: Diseases caused by Enviromental Exposure or Trauma, 521-69.

⁶ Store medisinske leksikon- ernæring

Informasjonen som gis på våre nettsider er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgiving av lege eller annet kvalifisert helsepersonell