Symptomer ved basalcellekreft
Den vanligste formen for basaliom er en rødlig flekk eller knuteformer i huden. Basaliom oppstår hyppigst på hudområder som utsettes for solstråler som f.eks. ansikt, isse, bryst og håndrygg. Dessuten opptrer basaliom ofte på truncus og ben, områder som aktinisk keratose sjelden oppstår i. Basaliomet vokser sakte, det kan etter hvert dannes sår som kan leges for så å komme tilbake.
Basalcellekreft metastaserer sjelden, svulsten vokser langsomt. Likevel kan basalcellekreft bli lokalt aggressivt og angripe vevet rundt som kan føre til deformasjon og funksjonsnedsettinger.
Risikoen for at basalcellekreft skal være aggressiv og vanskelig å behandle, korrelerer med hvor på kroppen svulsten sitter, hvor lenge den har fått vokse, størrelse og om den er kommet tilbake etter tidligere behandling.
Det finnes ulike typer for basalcellekreft (basaliom): superfisielt, nodulært og skleroserende basaliom.
Ref: Kuijpers et al, 2002. Marcil & Stern, 2000.
Årsaker til basalcellekreft
Den absolutt største årsaken til at basalcellekreft utvikles er soleksponering/UV-stråling. Studier viser at opptil 90 % av alle NMSC (Non Melanoma Skin Cancer) utvikles på grunn av for stor soleksponering (intermitterende og kumulativ soleksponering). Personer med lys hud (Fitzpatricks klassifisering I og II) har større risiko for å få basalcellekreft og andre former for NMSC enn personer med mørkere hud.
Andre risikofaktorer for å utvikle basalcellekreft, er immunsuppresjon, HPV-infeksjon, om en har vært utsatt for ioniserende stråling eller kreftfremkallende stoffer (karsinogener). Arv har også betydning, ettersom basalcellekreft kan oppstå i hudområder som ikke er i kontakt med solstråler. Mest vanlig er at basalcellekreft oppstår på områder som eksponeres for sol: ansikt, isse, bryst og håndrygger.
Den mest effektive måten for å minske risikoen for å rammes av basalcellekreft, er å beskytte seg mot solstråler/UV-stråler.
Referanser: Hartevelt NM et al. Transplantation, 1990; 49:506-9. Forslund O et al. Br J Dermatol, 2003; 149:64-73.