Symptomer på aktinisk keratose
Den ultrafiolette strålingen (UV-stråling) fra solen, kan skade basalcellene i huden. Disse begynner å dele seg raskere i det skadete området, og hornlaget i overhuden rekker ikke å støte de bort på normalt vis. Det oppstår et område med unormale celler og fortykket hornlag. En eller flere lesjoner av aktinisk keratose er dannet.
Den typiske hudforandringen ved aktinisk keratose er en brunrød, skjellete flekk som i størrelse er fra et par millimeter opp til et par centimeter stor. Et typisk kjennetegn er at flekken kjennes ru eller sandpapiraktig når man tar på den med fingeren. Av og til kan man pirke den bort, men som regel kommer den tilbake.
Årsaker til aktinisk keratose
Aktinisk keratose oppstår ikke etter å ha vært solbrent et par ganger, men gjennom langvarig soleksponering over lengre perioder som ikke nødvendigvis er sammenhengende.
Det er altså den kumulative solstrålingen på kroppen som forårsaker aktinisk keratose. Det betyr at DNA-skadene grunnet solstråling som kroppen utsettes for i barndommen, ungdom og frem til nå,”lagres” i huden og legges sammen med solbestrålingen kroppen utsettes for i dag. Når den sammenlagte solbestrålingen blir for stor, oppstår DNA-skader og dermed aktinisk keratose.
Det er vanlig at aktinisk keratose oppstår på deler av kroppen som hyppigst eksponeres av solens stråling, ofte uten at vi tenker på det, som f.eks. ansiktet, ører, deler av issen og håndryggen.
Personer med lite pigment har økt risiko for å utvikle aktinisk keratose. Spesielt utsatt er personer med lyst eller rødt hår (hudtype I og II).