Dermatologi
Hudsykdommer er en stor del av allmennlegens hverdag. Ca 6 % av alle voksne pasienter (>15 år) og ca 9 % av barna (<15 år) som tar kontakt med primærhelsetjenesten, har en form for hudsykdom. De fleste har hudsykdommer som kan behandles i primærhelsetjenesten.
Hudspesialiteten har endret karakter de siste årene grunnet en kraftig økning i hudsvulster. Hudkreft er nemlig den kreftformen som øker raskest i Norge. (1)
Årsaker til hudproblemer
Hudproblemer kan ha mange ulike årsaker, som f.eks overfølsomhet, arvelige faktorer, de kan være symptomer på infeksjonssykdom, tumorsykdom, leversykdom eller kjønnssykdom. De kan forårsakes av vold mot huden, brannskade, innsekts- eller dyrebitt eller soleksponering. En annen årsak til hudproblemer – en helt vanlig årsak – er bivirkninger fra legemidler. Stress eller annen psykisk lidelse kan også gi opphav til hudreaksjoner.
Stille diagnose på kort tid
Som allmennlege har man kort tid på å stille en diagnose for så å gå videre til behandling eller eventuell henvisning til spesialist.
Anamnesen, klinisk undersøkelse og undersøkelse i laboratorium er viktig.
Den direkte kliniske undersøkelsen er tross alt den diagnostiske metoden som gir best uttelling, men anamnese og prøvesvar kan i mange tilfeller være utslagsgivende. (5). Derfor er anamnesen viktig for å stille en korrekt diagnose.
Anamnese
Ved typiske dermatoser kan anamnesen være kort. Andre tilstander som f.eks. en tilstand med mistanke om allergisk genesis, krever en mer omsorgsfull anamnese.
Spørsmål som kan stilles til pasienten:
Ved aktuell og tidligere hudsykdom
- Når startet hudproblemene?
- Hvor er de lokalisert?
- Hvor startet problemene, efflorescenstype
- Hvordan ser forløpet ut – er det periodisk? Forandrer det seg? Opplever pasienten stadig forverring? Finnes det sammenheng mellom arbeid, fritid, årstider, miljøforandringer, soleksponering? Har pasienten være sykemeldt?
- Om liknende plager finnes i omgangskretsen
- Om pasienten har prøvd noen form for behandling, i så fall hvilken og om han/hun prøvde lokal eller systemisk behandling
Andre sykdommer
- Om pasienten har andre sykdommer
- Om noen av disse har ført til sykehusopphold eller poliklinisk behandling
- Om pasienten har tatt medisiner som har gitt bivirkninger *
- Om pasienten bruker medisiner? * for eksempel ved – hodepine, søvnmangel, lakserende medisin, vitaminer, hostemedisin, beroligende medisin, prevensjonsmiddel, helsekostpreparat, alternativ medisin? Dette bør undersøker nøye.
*Bivirkninger
Sosial situasjon og miljø
- Hvordan ser familiesituasjonen ut? Om det finnes husdyr, hvordan pasientens boforhold er, hvilke produkter som brukes for rengjøring og kosmetikk.
- Pasientens arbeid og arbeidssituasjon. Dette bør undersøkes i detalj!
- Hvordan er pasientens fritid? Dette bør undersøkes i detalj!
Hereditet
- Om det finnes arvelige hud- og allergisykdommer i pasientens slekt. (5)
Bivirkninger av legemidler
Mange kjente hudsykdommer kan utløses av legemidler. Den største andel av bivirkningsrapportene er relatert til huden. Legemiddelgruppen som hyppigst gir bivirkninger i huden, er antibiotika.
Den vanligste bivirkningen er eksantem. Nesten alle legemidler kan gi denne bivirkningen i huden. Eksantem opptrer vanligvis 7-14 dager etter første gang legemidlet blir brukt. Om pasienten har vært eksponert tidligere, kommer utslaget vanligvis etter 2 – 3 dager.
Hvilket legemiddel som er årsaken, kan ikke avgjøres på grunnlag av utslettes utseende. (7)
Referanser
- Läkemedelsboken 2014/Hudsjukdomar http://www.läkemedelsboken.se/f1_hud_hudsjukdomar_2013fm10.html
- SBU, Kunskapscentrum för hälso- och sjukvården http://www.lg.se/Jobba-med-oss/Vardgivarportalen/Cancerstrategi-Gavleborg/Cancerprojekt/Hudcancerprocess/
- Akademiska sjukhuset, Uppsala http://www.akademiska.se/sv/Verksamheter/Hud--och-konssjukdomar/For-remittenter/
- Karolinska sjukhuset http://www.karolinska.se/for-vardgivare/kliniker-och-enheter-a-o/kliniker-och-enheter-a-o/hudkliniken/
- Dermatologi Venereologi, Hans Rorsman et al 2007: 34-35, 40
- Socialstyrelsen, webbsida http://www.socialstyrelsen.se/nyheter/2014januari/hudcancerdencancerformsomokarmest
- Läkemedelsboken 2014/Hudbiverkningar http://www.lakemedelsboken.se/x3_lma_biverkningar_2013fm10.html?search=hudbiverkningar&iso=false&imo=false&nplId=null&id=x3_26
- Landstinget Kronoberg http://www.ltkronoberg.se/HoS/HoS-personal/Vardoverenskommelser-mellan-primarvard-och-kliniker-/Vardoverenskommelser-mellan-primarvarden-och-hudkliniken-CLVLL/
- Örebro läns landsting http://www.orebroll.se/sv/Halsa-och-vard/For-vardgivare/Vardpraxis/Vardriktlinjer/Hudsjukdomar/Hudtumorer/
- Landstinget Gävleborg http://www.lg.se/Global/Landstinget_A-O/Halso_o_sjukvard/Operation/Hud/Hudparm/Aktinisk_keratos.pdf
- Cancerfonden http://www.stralsakerhetsmyndigheten.se/Global/Publikationer/Rapport/Stralskydd/2014/SSM-Rapport-2014-37.pdf
- Landstinget i Jönköpings län http://plus.lj.se/infopage.jsf?nodeId=39790&childId=14727
Tumoratlas Dermatologi
Tumoratlas Dermatologi er et atlas som er laget av flere svenske dermatologer. De skriver om benigne og maligne hudtumorer. Hensikten med atlaset er å øke kunnskapen til helsepersonell som kommer i kontakt med hudtumorer, slik at det lettere kan stilles riktige diagnoser.
